Siste blogginnlegg her i Malawi: Trevt avslutningsseremoni (19/02)

N har jeg jaggu vrt slv med skrive i det siste, men er vel for s vidt et godt tegn! Denne uka har stort sett gtt med til avslutninger p de 5 skolene vi har vrt p. Mandag var siste "vanlige" dag i praksis, og vi brukte den til ve til avslutningen. Jeg fikk ogs bli med hjem, nok en gang, til Doreen, fordi jeg ville mte mannen hennes ogs. Jeg har nemlig bestemt meg, med litt hjelp fra mor og far, for sttte denne familien videre fremover, og syntes det er hyggelig ha mtt hele familien. Jeg SKAL tilbake en vakker dag, s da blir det moro se om det har skjedd noe! P ettermiddagen skulle vi egentlig p Capital for sole oss litt og skrive taler til avslutningene, men SELVFLGELIG har det bare vrt regn og gre skyer en hel uke! sj og Isj, jeg som hadde gledet meg til komme hjem fin og brun!

 

P tirsdag var den frste dagen med avslutninger, da vi var p Chatuwa og Bambino. Det kom en tre eller to, men avslutningene p onsdag tok kaka. Frst (heldigvis) var vi p Chinsapo, og Kristine og Caroline fikk nydelige taler, gaver og mye stilig dansing til re for dem. Caroline stakkars grt s mye at Kristine mtte holde hennes tale ogs. Flelsene er p plass, og de m ut, snn er det bare med noen av oss:) Og der hrer jeg hjemme for si det snn. Etter Chinsapo dro vi til Chankandwe, skolen jeg og Stine har vrt p i praksis, sammen med noen av frskolestudentene som har vrt to uker der og to p Bambino. Vi fremfrte det vi brukte forrige uke til ve p, og vi startet med dansen. Jeg lrte Afrodans da jeg gikk musikklinja, s det var en av dansene vi fremfrte. Men frst danset vi tradisjonell malawisk dans, slik at vi viser at vi kan lre fra hverandre. Elevene var kjempeflinke, og dere kan glede dere til se det p film:) Deretter sang vi Lean on me, og de sang veldig nydelig. Kommer alltid til tenke p de hver gang jeg hrer den sangen!

 

Etter litt mer dansing (en afrikans dans der de nsket oss god tur hjem), skulle vi studentene holde tale. Stine takket til skolen og rektor for at vi hadde blitt tatt s godt i mot, og jeg takket spesielt til de vi hadde hatt med gjre; De fem lrerne p trinn 7 og s klart alle elevene der. Jeg sa at jeg p vegne av alle jentene trodde jeg med sikkerhet kunne si at denne perioden har vrt en av de beste erfaringene vi noen gang har hatt, og takket for at de har vrt en s stor den av den. Videre takket jeg for mten de har inkludert oss p, tatt oss med rundt, hjem til seg, og gitt oss sjansen til bli kjent med den afrikanske kulturen og de fantastiske menneskene de er. Sist men ikke minst, takket jeg ogs for at de har akseptert og respektert oss for den vi er og den kulturen vi har. Jeg avsluttet med at vi aldri vil glemme dette oppholdet, at vi vil savne de masse og at de alltid vil ha en spesiell plass i vre hjerter!

 

Jeg fikk ikke sagt mer enn en setning fr jeg kjente klumpen i halsen og trene begynte trille. Jeg fortsatte til tross for en kvelende grt, men det hjalp ikke mye nr jeg s trene i ynene p flere av elevene og lrerne. Det er faktisk frste gang jeg har sett her nede, s jeg tror ikke det er like "normalt" grte offisielt her nede. Vi kom oss alle gjennom talene vre, fr vi avsluttet med at alle 12 jentene kom opp og sang for dem. Vi sang tostemt alle fugler, historien om de tre sm fisk (med bevegelser som slo ann blant publikum) og til sist" heal the world", som var meget stemningsfullt og som flere ble med synge p. Til slutt kom alle elevene i 7 klasse opp og sang en nydelig "hadesang" med en tekst som noe snt som "bye bye, but not forever, i hope one day we'll meet again" mens de vinket. Jeg satt der p stolen og hiksta, og fikk ye p flere av elevene som det trilla store krokodilletrer nedover kinnet p. De nynna et vers, mens Doreen p en poetisk mte sa hvor fint det hadde vrt ha oss der og at de alle ville savne oss. S kom det to elever sammen med Doreen gende bortover mot oss mens de fortsatte synge, med gaver til oss. Vi fikk to omslagsskjrt hver oss, noe s snilt! Huff, blir s feil at de skal bruke pengene sine p gaver nr de ikke har rd til mat til seg selv engang? Jeg og Stine hadde laget kjempefine kort til alle lrerne vre, og en "godteribtte" til hver av dem. De fortsatte synge, og jeg og Stine begynte klemme elevene. Flere og flere begynte grte, og jeg m si at selv om de er rundt 300 stk, har jeg blitt utrolig knyttet til dem, og kommer virkelig til savne de! Jeg har aldri mtt et s imtekommende, rlig og nydelig folkeslag noen gang!

 

I gr var vi p pningen av en flerbrukshall (slags gymsal) p minjekondo skolen, en hall som er blitt bygd opp pga sttte fra Norge. Utdanningsministeren var der, noe de syntes var veldig stort. Vi satt inni et telt, pyntet med ballonger og blomster, mens resten av skolen satt rundt p bakken. Det var akrobatikk, dansing og taler, og et fint, men LANG opplegg. Vi hadde nemlig ftt beskjed om at det startet kl 9, men utdanningsministeren kom ikke fr kl 12, da vi egentlig skulle vrt ferdig. S det ble MYE venting, og s vi kom oss ikke av grde til Lake Malawi fr langt ut p ettermiddagem. Det var synd vi mistet s mye av dagen, men overskyet var det uansett, s vi fr heller vre glad for at vret var behagelig for alle som holdt taler og underholdt :)

 

Vi hadde riktignok en koselig kveld p Lake Malawi (Jeg, Stine, Helen og Elise sammen med Wenche, Merethe og Johnny fra Kjlberg skole) der vi spiste god mat og spilte litt alias, fr vi gikk og la oss i prinsesse sengene. De var s utrolig myke og deilige, vi hadde ordentlige puter og dyner, i motsetning til de p Korea Garden. Der er det laken til dyne, puter s harde at jeg like godt kunne ha brukt en bok, og senga er s hard at jeg fr vondt i hoftebenet mitt av ligge p siden. S jeg tror jeg aldri har sovet s godt her nede som jeg gjorde i natt:) Jeg hadde satt p vekkeklokka kl 7, i hp om kunne legge meg ut i sola. JA, jeg var desperat, vi har jo ikke sett sola p en uke, og dette er siste dagen her! Men neida, det psa ned. Vi sov videre, og satt klare til en nydelig frokost kl 9. Vi var alle skuffet over vret, og bestemte oss for likegodt reise hjemover igjen. Da vi mttes i resepsjonen kl 11, ble jeg svrt optimistisk da jeg s vidt kunne skimte sola gjennom skyene. Jeg overtalte de andre til bare vente litt og se, og takk Gud for det, for 30 minutter senere l vi alle p solsengene p stranda. Riktignok regnet det mens vi venta p den ble himmelen, men det var verdt det. Det tok ikke lang tid fr himmelen var bl, og Madeleine var innsmurt i sololje. Jeg kom fort til fornuft, og smurte meg isteden, da sola er rimelig sterk her nede (noe jeg kjenner nr jeg rynker p nesa n!). Jeg var den eneste som bada i vannet, noe ingen av de andre hadde planer om i det hele tatt. Der kan det nemlig vre parasitter, snne sm ormer som kryper inn under huden og spiser deg opp innvendig, s vi fr krysse fingrene for at jeg slipper de;) (Sorry Mamma, kunne ikke la vre!). Vi fikk nesten to timer i sola, fr vi spiste og dro hjemover igjen, da vi skulle rekke hente de skreddersydde kjolene vre fr middagen p Korea Garden.

 

Dette blir nok mitt siste innlegg fr jeg er hjemme igjen. Vi drar jo i morgen tidlig, fr vi ankommer Gardemoen sndagsmorgen kl 9. Jeg kan nesten ikke vente med lpe i armene p deg, Asbjrn <3 Blir kjempe kos se dere igjen alle sammen! N skal jeg sette i gang med pakke, fr jeg tar min siste prinsessesvn her p Korea Garden. Natta menneskene mine <3

Safariweekend i Zambia (14/02)

Fredagsmorgen forlater vi Korea Garden, med kurs mot Zambia. Turen tok 7 timer (ink. pauser) og vi fortelte oss i 2 jeeper, 8 stk i hver bil. P veien sang vi, spiste, sov og hrte p musikk, og de 3 siste timene var rimelig humpete. Hullete grusvei som gav skikkelig safaristemning for noen, og vonde rygger for andre ;) Jeg for min del synes ikke safarien hadde hatt samme sjarm med asfalt, s syntes det var helt greit! Da vi begynte nrme oss stedet vi skulle bo p, s vi bavianer som fly rundt om kring. Imperlaer (ser ut som antilopene i lvenes konge) var ogs se bde her og der, men litt spesielt var det se giraff bare noen hundre meter unna Lodgen. Da vi kom frem, fikk vi litt informasjon, og ble fordelt rundt p ste sm hytter med skikkelig afrikansk preg. Veggene var laget av bambusgrener (?), tak av str, men allikevel veldig rent og pent inni med dusj, do og gode senger. Litt kakerlakker, firfirsler og smkryp mtte vi regne med, men jeg er heldigvis ikke redd for snt, s jeg sov som en stein om nettene i motsetning til noen av de andre jentene som hadde nye inspeksjon fr de krp under dyna med insektssprayen klar i hnda ;)

 

Fr vi gikk inn i hyttene vre, tittet vi utover sletta, og s en elefant og et elefantbarn ca hundre meter unna. Nr vi skulle g mellom hyttene og til der vi spiste, mtte vi holde ynene pne for alle mulige dyr. Rett utenfor hytta vr var det digre spor som tilhrte flodhester som pleide komme opp fra vannet/gjrma om nettene. S navnet p campen "Wild life camp" passet midt i blinken, og jeg synes det var kjempe spennende bo s nre dyrelivet.

 

Etter ha pakket ut og skiftet (vi er konstant svette, er sykt hy luftfuktighet og mellom 30 og 40 grader p dagen) fikk vi middag/kveldsmat, som var kjempegod! Utrolig hyggelig betjening ogs! Vi fikk ikke g over fra spisestedet til hyttene (var bare 100 meter), s vi ble kjrt med pen jeep. Han tok en liten omvei, og vi s bde en flodhest og et pigsvin. Og det var ikke et snt som vi har i Norge, det var helt sinnsykt stort, p str med en hund med pigger lengre enn blyanter. Guiden sa at det var ikke ofte man fikk se disse. De fleste av oss datt rett ned p puta etter en s lang kjretur, s jeg l nok i drmmeland allerede i 9 tiden.

 

Halv 5 spratt jeg opp morgenen etter, for da var jeg klar for safari, og fikk ikke sove mer! Kl 6 hadde vi spist og pakket, og satt klare i jeepene (pent tak p den jeg satt i, s cowboy hatten gjorde nytta si). VI skulle f 2 safarier i lpet av oppholdet, en p morgenen og en p kvelden, 4 timer p hver. Jeg skal si dere at de timene gikk fort. For alle dere som ikke har opplevd safari fr; begynn spar! Guiden vr var vanvittig kunnskapsrik, og ikke minst hadde han en utrolig morsom humor. Han spratt ut av bilen og spurte; "OK, who's poop is this?". Han hadde historier til alt mulig, og fikk til og med bsj til bli interessant. Alle mulige historier om dyr la han til menneskelige egenskaper, som for eksempel at han knyttet mten vi mennesker dater p internett, til mten dyr finner hverandre p ved bsje.

 

Vi s sebraer, giraffer, maurfjell, buffaloer, antiloper, gle, hyene, villsvin (Pumba) og mange forskellige fugler. Det er helt utrolig lre om hvordan dyr tilpasser seg naturen og motsatt, og generelt hvordan ting er skapt. Vi fikk ogs se elefanter p sinnsykt nrt hold. Han kjrte bilen HELT inntil en elefant, der jeg s si kunne telle yenvippene hans. Dyra gir tydelig tegn p hvor grensa gr, og vi s at elefanten byde seg bakover da vi stod bare en meter unna. Mange tror at flodhester er ett av de dyrene som dreper flest mennesker, men han sa at ihvertfall her i Afrika er det faktisk elefanten. I regnsesongen kan det vre litt farlig, men det skal vre mulig f G p safari, en skalt "walking safari". Der gr guiden med brsa, mens resten av gjengen lister seg etter. DET skal jeg gjre en gang! Han fortalte at nr du for eksempel nrmer deg lven til fots, sier lven klart i fra hvor nrme man kan g. Man kan st stille, lven slapper av, man tar et skritt til, lven setter seg klar til angripe, man tar skrittet tilbake, og lven slapper av igjen. Herregud, s spennende, vite at man er p en rliten grense til bli spist!

 

Lven og Leoparden er det vanskelig se i regnsesongen, da de er s spredt fordi det er vann finne overalt, mens det i trrsesongen er garantert hvor de befinner seg. P kveldssafarien var derfor disse de dyra vi var p jakt etter. P dagsafarien var vi mer p en slags "omvisning", da de dyra vi s var noks lette finne, og holdt seg ikke sjult. Etter ha sett rten antall sebraer, antiloper og elefanter, begynte vi p kveldssafarien mer "jakte", da vi hovedsakelig s etter lve, leopard og krokodille. Frst s vi en krokodille vandre over veien, og la seg ned i gresset bak en busk da vi kjrte mot den. Gale guiden vr gikk ut av bilen og stod bare en meter unna for ta bilder for oss.

 

Vi kjrte videre, han fant lvespor, og fulgte etter de inn mot en busk. Vi satt spente og var nistille, mens han hrte p lyder fra andre dyr som samarbeider om varsle nr det er fare p fre (alts lver i nrheten). Det kom ingen lve, s vi kjrte videre inn i parken, med solnedgangen foran oss. Vi stoppet for litt drikke og snax, og i lpet av 15 min var det helt mrkt. Vi fikk s vidt hoppet opp i bilen igjen og kjrt noen meter bortover, fr veien var dekket av lver. 7 lver gikk mot bilen vr, og det var bekmrkt. Guiden lyste med lyskaster mot lvene, og de gikk en og en rett mot bilen vr. 2 av de gikk forbi meg, jeg satt helt ytterst i jeepen, s om jeg hadde strukket ned armen min, hadde jeg kunne tatt p den! Hjertene vre dunket nok litt ekstra da ja. Guiden vr kjrte rolig etter dem, og kom dem litt i forkjpet. De stoppet og drakk, og s, nok en gang, fikk vi se de g HELT inntil bilen. De stirret med skumle yne mot oss, stoppet litt, og gikk videre. WOW s spennende :)

 

Tiden fly fra oss, og vi mtte vre ute av parken til kl 20. P vei hjem fra parken til Lodgen fikk guiden beskjed i walkietalkien sin at det var leopard rett i nrheten av der vi bodde, og da skal jeg si dere han fikk opp farten. Det gikk i full fart i mrten, over humper og dumper, og vi satt alle med bde sand og alle mulige innsekter klistra i ansiktene vre. Men shit au, leopard skulle vi se! Leoparden l i gresset og lusket p antilopene(ser ut som rdyr), klar til angripe. Men de angriper vist ikke s lenge vi er der, s vi dro etter at vi hadde ftt tatt noen bilder. Perfekt avslutning!

Det skjer nesten aldri at man p en safari fr se alle de dyra vi fikk se, srlig krokodille, piggsvin, leopard og lve. Neste gang blir det walking safari, og da skal du vre med, Asbjrn ;) mamma og pappa, dere m ogs oppleve dette, vi m dra i jungelen i Amazonas, der er det tigere ogs!

 

Apropo dere, gratulerer s mye med morsdagen, mamma! Veldig veldig glad i deg, verdens beste mamma <3 Og s var det deg da, gutten min, gratulerer med valentinsdagen! Elsker deg over alt p jord! (hper du likte rosene?;)

 

N er det bare 6 dager igjen, gleder meg utrolig til se dere igjen alle sammen!

 

 

 

Jeg har aldri sett s desperate ansikter fr! (10/02)

 

I dag fikk jeg skikkelig kjenne det. Fattigdommen. Og det p NRT hold! S nrt som man kan komme. Jeg aner ikke hvordan jeg skal fortelle dette, for det m rett og slett erfares. I dag fikk vi fri fra undervisningen for bli med Belinda p "Village walking". Hun har vrt i Norge tidligere, og hun er veldig opptatt av hjelpe andre. Hver onsdag gr hun rundt i landsbyen ved skolen for prve f familiene til prioritere at barna deres skal g p skolen. I dag fikk vi alle vre med, og vi hadde med oss flere breposer hver oss med klr (har allerede gitt bort det meste av private klr jeg tok med, men Kjlberg skole samlet inn en del vi tok med). Belinda hadde allerede gtt en tur i gr for finne de familiene som trengte det mest, og bad de om samle seg p et sted. Da vi kom dit, satt det ett par gamle damer utenfor ett av husene, og jeg satte ned posene for begynne dele ut "voksenklr-posen". Jeg fikk gitt bort ett av skjrtene fra deg, mormor, og tatt et bilde av ho med skjrtet sammen med meg, fr det strmmet p med flere som ville ha klr. Doreen stod heldigvis sammen med meg, og jeg skjnte fort at det som stod p bakken, bl.a. veska mi, ikke stod trygt. Etter bare noen sekunder var jeg og Doreen omringet av bde desperate mdre og barn i alle aldre, helt ville etter f klr. Jeg hadde sortert i grkveld, slik at jeg kunne gi til de jeg trodde klrne ville passe, men det var helt bortkastet i hvert fall. Srlig damene var helt desperate, nesten sinte, og de kranglet om klrne nr jeg eller Doreen prvde dele ut. Det ble bare verre og verre, og det samlet seg flere og flere rundt meg. Jeg fikk nesten panikk, det fltes ut som om jeg ble overfalt. Jeg kjente det ble nappet (stjlet) klr mellom beina p meg ut fra posene for hver gang jeg byde meg opp, og jeg fikk ikke mer enn tatt plaggene ut av posen fr en eller annen rappet det ut av hendene mine. Jeg ble bde sjokkert og sint, og spurte Doreen om hun kunne dele ut for meg. Men da var det allerede s mange desperate ansikter rundt oss at uansett hvordan vi gjorde det ble det bare revet ut av hendene vre.

 

Plutselig var det ikke mer klr igjen, og gjengen med mennesker rundt meg forsvant. Jeg stod der alene med en tom pose, og inns at det var sikkert ikke mer en halvparten som hadde ftt noe. Uten at jeg viste ordet av det stod jeg der grt. Jeg ville ikke grte s de skulle se det, men det gikk rett og slett ikke an styre. Det jeg akkurat hadde opplevd var s sterkt se, at jeg skal love dere at det er noe som gr inn p en. Trene presset frem, og flere stakkarser s forundret p meg og sa "im sorry". Jeg kommer aldri til glemme disse ansiktene i en kamp om bare f en liten trye!

 

Caroline hadde med en pose med babyklr, men det var kun til helt nyfdte babyer, noe det ikke var noe srlig av der vi delte ut klrne. Men gjett om mdrene oppfattet det! De fulgte med oss hele veien tilbake til skolene i hp om at vi skulle ha mer klr til dem. Stakkars Caroline ville jo ikke gi bort til de som ikke ville f bruk for de, men heldigvis fant vi noen p veien hjem som hun gikk bort og gav bort til. Egentlig mye mer hyggelig gi bort klr p denne mten, enn nr en hel haug med mennesker sloss over hodet p deg for hver eneste stoffbit. Samtidig er jeg glad jeg fikk oppleve dagens situasjon ogs, noe jeg aldri vil glemme. Og alle de gangene jeg ikke har GIDDI tatt meg tid til kjre med klr som ikke passer meg lengre til en UFF-container, men heller bare kasta de i spla. HUFF, Madeleine. Aldri igjen!

 

Men, heldigvis har jeg ftt opplevd "kles utdeling" p den hyggelig mten ogs, som da vi var hjemme hos Doreen, og nr vi skal hjem til to av de andre lrerne vre i morgen. Hun ene (Edith) var hun som satt p med oss med bussen p mandag for sjekke kontoen sin, og som jeg gav penger til i tilfelle lnnen hennes ikke hadde kommet. Hun kom takket meg i dag, for pengene hadde ikke kommet fr kl 14 i dag, s hun hadde ikke hatt mat og transport hvis det ikke var for de lusne 500 kwatcha (25 kr) jeg gav henne. Er s deilig flelse hjelpe til, selv om det er s veldig lite. Jeg har bestemt meg for sttte Doreen og familien hennes med litt penger noen ganger i ret etter at jeg drar hjem til Norge, og fortalte henne det i dag. Hun ble utrolig glad, og sa at hun gledet seg til at jeg skulle komme tilbake og beske de igjen en gang. S da m jeg rett og slett det, en gang :)

 

Flere av oss hadde et nske om betale skoleplasser for familier som ikke har rd til sende barna sine p skolen. Men dra opp penger p det stedet i dag, ville vrt galskap. Pengene hadde bare blitt revet i stykker. Derfor samlet vi inn penger da vi kom tilbake, slik at Belinda kunne srge for at de som trenger det skal f g p skolen. Jeg betalte for ett r for 6 elever, s hper det kommer til nytte :)

 

Dette har vrt en sterk og opplevelsesrik dag. Vi dro p Capital etter Village Walkingen, og det tror jeg vi trengte. Var godt f luftet tankene litt og tatt et deilig bad!

 

 

 

 

 

I dag var jeg idoldommer Jan Fredrik Karlsen (08/02)

I gr dro noen av oss til Capital, og det var den beste dagen der jeg har hatt. Vi hadde nemlig invitert med oss sjfren (Julius) vr og hans familie, og det var en lykkelig opplevelse! Han hadde med seg to snner p 5 og 11 r, mens kona var hjemme med minstemann som ble fdt for bare ett par dager siden. Den "lille" detaljen hadde han ikke sagt noe om, s da skjnte vi plutselig hvorfor det alltid var han andre sjfren som kjrte oss hvis vi var ute p kveldene. Stakkars, tenk om kona hans fdte mens han kjrte rundt p oss a! Men, her er det jo uansett normalt at kona klarer seg med fdselen p egenhnd. Men, tilbake til poenget, snnene hans hadde ALDRI badet fr, aldri i sitt liv. Det kan ikke forklares med ord hvilken lykke som sprudlet av guttene da de hoppet i bassenget. Han yngste hoppet frst i barnebassenget som bare er noen cm dypt, og han delvis krabbet og hoppet bortover mens han lo og plasket alt han kunne. Og slik holdt han p i en evighet. Han eldste hoppet ut i "voksenbassenget" med oss jentene, og han syntes det var like stas! Vi prvde lre ham svmme, og han prvde tappert, mens han gang p gang forsvant under vannoverflaten. Jeg, som alltid har likt meg bedre under vann enn over, fant ut at det var en god ide lre ham. Og det gikk s det suste. Ikke lang tid tok det, fr vi svmte mot hverandre under vann, vinket, og svmte under beina p hverandre. Da Pappa kom (etter ha vrt hjemom for hente badety, noe han ikke hadde tenkt p at han kunne trenge), var guttene S stolte og glade for vise pappaen sin hvor flinke de var, og guttene hoppet og klatret p ham mens de lo og sprutet vann. Vi spanderte "oppholdet" og mat/drikke p dem, og Julius smilte og takket flere ganger. "They are so happy", sa han til meg, og smilte :) Tenk s lite som skal til for glede familiene her i Afrika!

 

P skolen denne uka, har jeg og Stine bestemt sammen med Doreen at vi ikke skal ha vanlig undervisning, men ta ut grupper for ve til "avslutningen" neste uke. Det er s deilig, vi kan legge opp ting akkurat som vi vil. De to forrige ukene var ganske slitsomme, da det er ganske annerledes undervise for 150 elever enn 20. Mye styniv, jeg har brukt opp stemmen min totalt, s det hres ut som jeg har vrt skikkelig p kjret! Men likevel er det kjempegy oppleve forskjellene, lre av og lre bort hvordan vi kan leve og gjre s mye forskjellig p en og samme jordklode. En annen ting jeg er veldig fornyd med, er at de er s pne og positive til alt, og at vi kan avgjre mye selv. For eksempel har vi ved flere anledninger tatt undervisningen vr tidlig p morgenen, slik at vi kan f g rundt i omrdene sammen noen av lrerne for se p barnehager, fengsler, beske hjemmene deres osv. Men igjen, tilbake til poenget, s skulle vi ta ut grupper denne uka for ve til "avslutningsseansen". Doreen bad meg om ikke ta sangene og dansen med hele trinnet (over 300 elever), men plukke ut de beste. Ja, da var det bare ty til audition da. Stine var min sekretr, som skrev opp alle navn til elevene jeg plukket ut. Elisa, en av lrerne p trinnet, fly frem og tilbake for hente nye grupper for meg. Jeg prvde holde oss under et tre s vi ikke skulle d av varmen, men jaggu er jeg rd oppi toppen likevel. For hver gruppe p ca 25 elever som kom, bad jeg dem om dele seg i en sang- og en dansegruppe. Dansen de skulle danse er den afrodansen jeg lrte i 1. klasse p MDA, og sangen de skulle synge er "lean on me". Jeg flte meg som en skikkelig drittdommer der jeg stod, og mtte velge ut bare noen. "Sorry, you can og back to youre class"! Skikkelig Idol-aktig, der jeg sendte noen "ut dra", og noen bort til Stine for "innskrivning". Heldigvis fikk jeg hjelp av bade flere av medelevene, Elisa og Stine til avgjre, slik at ikke bare jeg mtte vre den store stygge ulven :P Men, siden de er s mange er de nok vant til at bare noen fr vre med. Virket ikke som om noen ble lei seg eller skuffet, da de bare lo og fnisa da vi sendte de tilbake. I morgen skal vi begynne ve med gruppene, og vi skal filme og ta bilder slik at vi kan lage en liten videosnutt om "praksisperioden p Chankandwe".

 

P avslutningsbeskene p skolene neste uke, er det tradisjon at studentene fr sydd seg afrikanske drakter til ha p. I tillegg hadde Kristin og Heidi vrt der her om dagen og ftt seg sydd kjempefine penkjoler, noe selvflgelig vi ogs ville ha! Vi skulle innom en stoffbutikk p vei hjem fra skolen i dag for finne stoff til draktene, men det var ikke s lett gitt. 12 jenter i en trang og varm butikk, svette, sultne, slitne og tissatrengte, som skulle bli enige om et stoff alle var fornyde med. Hehe, det sier seg selv. Det tok ikke lang tid fr vi gav opp, og dro til Korea Garden for spise. Asbjrn, du vet godt hvordan vi jenter blir nr vi er sultne ;) Jeg ringte Wenche, og ble enig om mtes senere p dagen i samme butikk for finne stoff, men denne gangen med mette mager og bare noen f av oss. VI dro i forveien for finne stoff til vre private kjoler, og jeg gikk helt bananas! Jeg fikk en fyr til hjelpe meg, og jeg spratt rundt og jubla mens han dro frem det ene stoffet etter det andre. Jeg ble selvflgelig ledd av, men det er jeg vant til, s mye rart som jeg sier og gjr. Karoline p jobben sier jeg er det rareste mennesket ho kjenner, og det er ho nok ikke alene om. Klr er nemlig noe jeg, som dere vet; ELSKER, s jeg koste meg flt med prve designe mine egne kjoler. Med litt hjelp fra Stines gode tegneegenskaper, fikk jeg ogs forklart skredderen, som bodde rett oppi veien, hvordan kjolene skulle se ut, og hvilket stoff som hrte til hvilket. Neste onsdag skal de vre ferdig, og da har jeg forhpentligvis (for til sammen 20000 kwatcha - 1000 nok) ftt meg en ny ettersittende bl coctailkjole, en st flagrede "sommerkjole og en "buksekjole". JIPPI, gleder meg som et barn! Fr litt drlig samvittighet av holde p snn nr alle rundt meg er s fattige, men hjalp litt p samvittigheten at jeg tidligere i dag gav litt penger til en av lrerne mine som satt p med oss ned til sentrum for sjekke om hun hadde ftt inn lnnen sin (som egentlig skulle ha kommet for en uke siden). Hun tjener 16000 kwatcha i mneden (800 nok), mindre en jeg brukte p kjolene. Huff. Tilgi meg ;/ Hun sa ihvertfal "God bless you", s vi fr hpe han gjorde det ;)

 

Ja, dere, skrvla gr.. Jeg gidder rett og slett ikke skrive blogg hver dag, men nr jeg frst begynner skrive , s kommer hele sullamitten p en gang :) Nr Wenche og Merethe kom p Lrdag, hadde de med en melkerull til hver av oss. Norsk sjokolade har aldri smakt s godt fr :) N skal vi legge oss, mkkete og fle, vi har nemlig ikke vann i dusjen/springen/doen i dag. Som dere vet, srlig du Asbjrn, s er ikke jeg s nye p do besk snn, men stakkars Stine har ikke veldig lyst til g p do nr man ikke kan trekke ned. S vi fr holde oss til i morra, og tenke at det er en del av sjarmen av vre i Afrika. Det er ikke egentlig s synd p oss heller, i forhold til de som ikke har do eller dusj i det hele tatt :) Sov godt alle sammen, savner dere A LOT <3

 

 

 

 

 

I gr navngav vi en nyfdt baby :O) (06/02)

Siste delen av skoledagen i gr, ble Doreen med oss for beske en av lrerne og hennes nyfdte baby. Hun har vrt p jobb hver eneste dag og sett ut som om magen skal sprekke hvert yeblikk. Og det gjorde den og gitt. I Norge er man borte bde lenge fr og etter fdselen, men her er det bare mte opp p jobb! Hun var p jobb p onsdag, og p kvelden fdte hun ei nydelig jente. Vi kjente alle fire jentene at eggstokkene rasla litt da vi fikk holde den lille nyfdte babyen. Praksislreren til Ida hadde foresltt for ett par dager siden, at kollegaen skulle oppkalle barnet sitt etter ho. Ida trodde ho tulla, men det er vanlig her at frstefdte er det kirken som bestemmer, mens resten av barna bestemmer venner, familie osv. P torsdag, da vi fikk beskjeden om barnet, sa de p lrevrelset av vi fire skulle f i oppgave finne navn til barnet, s da syntes vi at Ida faktisk var en god og symbolsk ide :) Babyen fikk litt babyklr og babyleker som Ida hadde med hjemmeifra, og av meg fikk hun de rosa prinsessetrusene og strmpebuksene jeg fikk med fra deg, Marianne :)

 

Senere p dagen skulle vi egentlig p Girls premotion Club, og jeg m inrmme at det var forferdelig fristende dra p Capital sole seg istedenfor, da dette var den frste dagen p en uke med sol igjen. De fleste jentene dro p Capital, men vi flte det ville blitt litt feil om det bare skulle mte opp ett par stk, i tillegg til at det er jo spennende se hva de holdt p med, s jeg bestemte meg for bli med. MEN, etter 2 timers venting, omtrent i det vi skulle dra, ringte rektoren og sa at det ikke ble noe av. ISJ, det var irriterende, men jaja, da blir det neste uke istedenfor :)

 

I dag hadde vi sett p vrvarselen at det skulle bli fint vr, s vi sto opp tidlig for vre klar p solsenga p Capital kl 09.00 :) Jeg var litt for desperat etter f farge i dag, (i og med at alt hadde" falt av" i lpet av uken) s jeg sparte litt for mye p solkremen i dag gitt. Hele baksiden, spesielt rompa mi, er KLIN RD! Jeg kan rett og slett ikke sitte, s n ligger jeg her i senga p magen skriver. Hehe, jaja, jeg kan takke meg selv!

 

Vi dro fra Capital i dag allerede kl 13, for beske et barnehjem. Snakk om nydelige unger! Alle hadde mistet foreldrene sine, enten blitt forlatt eller ved dd. Stakkars barn, det er virkelig godt se hvor godt de hadde det der i hvert fall. De bodde i et slags hus, de hadde klr, senger, ble skiftet p og matet. De som jobbet der var kjempehyggelige, de gjorde en fantastisk jobb med ta godt vare p barna som om de var deres egne, og ikke minst gav de dem den kjrligheten som de ikke har mulighet til f av sine egne foreldre. Barna er der aldri lenger enn til dem er 2 r, da de enten blir adoptert bort, satt til fosterfamilier eller (som oftest) at de blir satt tilbake til sine opprinnelige familier. Vi var der i nesten 2 timer, og alle 12 gikk rundt og bar p hver sine babyer. Noen av oss ville bare ta de med hjem, for nye mer nydelig skal du lete lenge etter!

 

Da vi kom hjem, hadde Wenche, Merethe og Johnny kommet seg trygt frem etter en lang reise. De skal nemlig vre sammen med oss til vi skal hjem, mens Heidi og Kristin drar til mandag. Wenche er praksislreren vr p Kjlberg, og hun har bodd i Malawi i 2 r, s hun har masse erfaring! VI har gledet oss utrolig masse til at hun skulle komme hit, og ser fram til at hun skal vise oss mye spennende!

 

Ja, da er det bare 2 uker igjen, s er vi hjemme igjen. Savner dere der hjemme utrolig masse, gleder meg til se dere igjen, samtidig som jeg ogs koser meg veldig her nede! Er s glad for at jeg fikk vre med p dette :)

 

I dag ble en heks arrestert! (03/02)

Ja, faktisk, en heks! N skal dere f hre. Siste timen vi var p skolen i dag fikk vi g litt rundt i omrdet sammen med lrerne vre. Frst gikk vi til barnehagen, og noen av de minste var nok livredde for se oss. Akkurat som jeg var da jeg s nissen for frste gang da jeg var barn, er det nok rart for en trering plutselig se noen som ser s annerledes ut. Vi fikk se 3 r gamle barn introdusere seg selv p engelsk, noe de har "pugget" i barnehagen: De sier p en rytmeaktig mte: Introduction. My name is ---, i live ---, i am -- years old osv. Kjempevakre unger, skal legge ut filmer/bilder nr jeg kommer hjem (pga nettet).

 

Etter barnehagebesket gikk vi forbi et fengsel. Det var bare et bittelite hus/bygning, der det satt flere mannfolk og hang utenfor. De var vist politi, selv om det ikke akkurat s snn ut. Ut gjennom et lite vindu ganske hyt oppe p veggen ser jeg fingre som klamrer seg til gitteret. Jeg gr nrmere, kjenner klumpen i halsen, og fr ye p noen triste ansikter som gjerne vil titte ut p hva som skjer. Jeg fr yekontakt med han ene, og m bare snu meg rundt. Jeg spurte Doreen hva de satt inne for, og det kunne vre alt mulig fra stjeling, voldtekt, slssing, drap osv. Alle putta i samme bittelille rom p bare ett par kvadratmeter, og de er mellom 15 og 25 stk der inne, uten s mye som en do. Det sier jo seg selv hvordan tilstandene der inne m vre da. Ikke fr man satt seg ned sikkert, man trkker rundt i hverandres mkk, og man fr litt mat en gang om dagen for overleve. Jaggu en kontrast til fengslene i Norge der man fr eget rom med seng og do, lufteturer, mat og ikke minst utdanning. Verden er ikke rettferdig!

 

Plutselig kommer det en diger haug med mennesker, bde barn og voksne, nesten lpende bortover veien mot oss/fengselet. Jeg begynner bli vant til at vi er populre her, s innbilsk som jeg er trodde jeg frst det var oss de skulle se p. Men stussa over at det var s mange voksne ogs, de pleier da ikke vre s ivrig. S begynner jeg nesten bli redd, og steller meg bak Doreen. Dette var mer som et oppgjr! De hadde med seg en dame, og de hadde alle kommet for fre ho i fengselet. Ho var nemlig en heks! Doreen fortalte meg at ho for to dager siden hadde tatt med seg to barn fra landsbyen til sr-Afrika, og kommet tilbake igjen i gr. Jeg skjnte ikke helt, mente ho med noe transportmiddel? Det hadde da gtt innmari fort! Og hva hadde det med heksekunster gjre? Doreen forklarte at heksa hadde superkrefter, og at hun hadde "tryllet" dem til Sr-Afrika. Jeg viste ikke helt om jeg skulle le eller grte, var i det hele tatt ganske sjokka over at de trodde p dette, men kom jo fort p at det er ikke S lenge siden vi brant hekser p blet i Norge ogs. Jeg fortalte at vi ikke trodde p hekserier i Norge, men at vi gjorde det for mange r siden. Kanskje en "pen" mte si at jeg personlig mente dette er overtro p, da jeg sa at om ett par unger hadde kommet og fortalt foreldrene sine at en heks hadde trylla dem til Sr-Afrika og tilbake igjen, hadde foreldrene sagt "Nei n har dere sett for mye p film!". Doreen lo, og vi snakket om hvor rart det er at vi bor p samme klode, men tror s mye forskjellig. Det er godt Doreen er s lett prate med, fler liksom at jeg kan sprre om alt, at ingenting er tabu. Og det tror jeg jaggu ho fler ogs, for her om dagen spurte ho Cathrine om ho og kjresten bodde sammen, og brtt ploppa sprsmlene ut av ho; om de l sammen? Haha, vi ble litt satt ut alle sammen, og svarte at det var normalt ja, selv om man ikke var gift. Og s spurte ho oss; OH, so you do sexual aktivities in the bedrom? You must teach me!", ogs holdt ho p seg i hjel. Noen ble litt satt ut, jeg mtte bare le. Morsom dame:)

 

Det er mye overskyet om dagen. Har ikke ftt sola meg p en uke, og jeg begynner bli desperat. (Stakkars oss, det er store problemer vi har!) Det regner som oftest p natta, er lett skydekke eller litt sol mens vi er p skolen, og akkurat i det vi er ferdige og har gledet oss til dra p capital, s kommer de svarte skyene. Men men, vi fr tenke positivt, det er bedre at afrikanerne fr dyrket man enn at vi blir brune!

 

I gr p vei hjem fra skolen, dro vi innom tremarkedet igjen. Jeg mtte igjen de to jeg hadde gitt litt penger til sist vi var der. Han ene, en litt eldre mann som het Alex, var imponert over at jeg husket navnet hans, og han fortalte at barna hans hadde blitt s glad da han kom hjem med litt penger, at han gjerne ville gi meg en gave. Jeg fikk ett lite trefat, passe til ha peantter p, men jeg stakk allikevel en pengelapp i hnda hans, da jeg viste at gaven var mer verdt enn det jeg hadde gitt ham sist. Jeg gikk videre bortover, og mtte p han andre jeg hadde snakket med sist. Broren hans var helt desperat i selge meg en rotete tresak jeg kunne ha redobber i, og trygla meg i kjpe. Han trua nesten med at hvis jeg ikke kjpte, hadde han ikke penger for mat til familien. Jeg mister lysta p gi nr de tigger snn, for det er det de fleste her bruker mot oss. Jeg fler meg skikkelig slem, men man kan ikke kjpe/gi til alle, det nytter ikke. Broren hans stod bare ved siden av og smilte. Jeg forklarte ham at han burde lre av broren sin, og fortalte om hvor snill og lite masete han hadde vrt sist, og at jeg da fikk LYST til gi ham penger. Jeg gav han ogs tipset at vi nordmenn ikke liker bli masa p, og at vi fr mer lyst til gi til en som ikke forventer det. Blthjertet som jeg er, mtte jeg bare kjpe denne dingsen , men han lovte dele halvparten med broren og hans familie. Jeg fikk ikke gtt mer enn en halv meter fr neste selger kom og trygla meg om det samme. Huff, det er ikke lett. Mens jeg venta p de andre jentene, fikk jeg gitt samme skjenneprekenen til en gjeng med andre mannfolk. De masa hl i huet p oss, og jeg tok de til side og forklarte hvordan de burde oppfre seg. De tok hintet med en gang, og satt seg heller ned p fortauet for lre meg et spill. Vi satt en halvtimes tid, og jeg slo ham! Da vi var ferdige, nevnte de ikke en eneste gang at jeg skulle kjpe det, og som en stolt "lrer", gav jeg dem alle fem en hundrings hver. Det koster oss ingenting gi bort litt her nede, en hundrings tilsvarer ikke mer enn 5 kr, men en femhundrings (25 kr) er en ukelnn, s det hjelper litt i hvert fall. Heidi og Kristin (lrerne fra kjlberg) fikk omvisning i dag, og bad om f se byens fattigste strk. Det var litt av en pkjenning. Jeg trodde omrdene rundt skolen var noe av det verste, men det var vist bare en brkdel av det. De hadde delt ut noe klr, og ungene hadde revet og kranglet om det. Heidi klarte ikke holde grten tilbake. De hadde betalt skoleplass for et helt r for 11 unger i dag, noe som til sammen kostet 3000 kwatcha - 150 norske kroner. Jeg skal ikke fortelle s mye mer om det i dette innlegget, for jeg skal srge for oppleve dette selv ogs!

 

P vei hjem fra tremarkedet, dro vi innom en skobutikk vi har vrt litt nysgjerrige p. Sjrfren vr er s snill, han kjrer oss frem til innganger s langt det er mulig, han lper rundt for lukke opp drene for oss, han er vr bodyguard p tremarkedet, og han virker rett og slett god tvers gjennom. Da vi var inne i butikken, gikk han bort til skohylla med pene mannesko, men gikk videre, da han sikkert tenkte at det var uaktuelt. Cathrine kom opp med en genial ide om spleise p de skoa han s p, og vi 7 jentene betalte 1000 kwatcha hver oss, og han fikk seg ett par kjempestilige sko. 7000 kwatcha er nok ganske fine sko for en som ikke har s mye penger. Han viste ikke helt hvordan han skulle reagere stakkars, men han takket pent og smilte fornyd. Det er jommenmeg sant at "den beste gleden man kan ha, er gjre andre glad".

 

PS: Mamma, du ville jeg skulle lre noe afrikanske sanger, og jeg er godt p vei. I gr lrte de meg en sang om en hund som har spist en fisk, og at man m skjre den opp for f den ut igjen. Haha, de holder p le seg i hjel nr jeg prver snakke p deres sprk. Det er ikke lett, tro meg!

 

 

Strste hamburger'n jeg har sett! (01/02)

    I gr var planen slikke sol p Capital, mens tre av jentene (Stine, Helen og Elise) var fornuftige og ble p hotellet for jobbe med skolearbeid. VI andre la oss ned p solsenga under skyene og ventet optimistisk p at sola skulle smette frem. Men neida, det tok ikke lang tid fr vi mtte skyve solsengene under tak, for sol fikk vi i hvert fall ikke! Vi ringte sjfren vr, men han var i kirken (vi skulle egentlig ikke bli hentet fr halv 4), s tok litt tid fr vi kom oss tilbake. Skolearbeid m jeg si er det siste som frister her nede, er en forferdelig byrde som henger over meg, men skal jeg overleve nr jeg kommer tilbake, er jeg bare ndt til benytte de dagene det er overskyet. Etter litt skolearbeid og middag, satt jeg ett par timer i senga og s p CSI NY. Deilig. Minner meg om mine og Asbjrns filmkvelder :) Drmte forresten at vi skulle "prve" gifte oss i natt, Asbjrn. Haha vi var p skolen min (i halden), og det var liksom bare underholdning eller ett eller annet i den duren, og du og jeg ble tilfeldigvis plukket ut for vise hvordan det foregikk. Og vi satt der begge og knelte i joggebuksa! Haha minner meg om hvor fisefin du er p ikke g utenfor leiligheten med joggebukse fordi det er s slfsete! Hihi, Savner deg <3

     

    I dag m jeg bare innrmme at det var helt forferdelig st opp, hadde IKKE lyst, og det var jeg ikke alene om. Men nr vi frst kom oss til skolen, gikk dagen s det suste. Jeg hadde matte i dag, og Doreen er fornyd med mten jeg fr med meg elevene p. Haha, glemte nevne at frste timen jeg hadde matte, sa hun at "selv om jeg merker du ikke er s god i matte, er du veldig god til lre bort" (bare p engelsk da). Hehe, godt med rlige mennesker :)

     

    Etter skolen i dag dro vi til SOS barnebyer. Jeg hadde et bilde i hodet mitt om hvordan dette skulle vre, men der tok jeg jaggu feil. Jeg s for meg en inngjerdning med sm barn, mkkete, fillete klr og med fluene som svirret. Har vel ftt dette bildet fra TV reklamene i Norge tenker jeg. Vel, var ikke akkurat snn. Dette omrdet er vel det fineste (borsett fra Capital hotel) stedet i Malawi jeg har sett hittil, med heller overalt, fint og frodig. Det var skoler med klasserom nesten som i Norge, der alle hadde pulter, bker, og til og med spesial undervisning for de som trengte det. De var ca 40 elever i et klasserom, en stor kontrast fra ca 140 i den klassen vi har vrt i p vr praksisskole. Det var et DIGERT omrde, en skoledel og en "boligdel". Jeg s for meg bare foreldrelse barn, men det var en stor landsby rett i nrheten der de fleste barna bodde, og som bare gikk p SOS barnbyer skolen. Mens i "boligomrdet" bodde det foreldrelse barn i store hus, der de satt barna sammen til slags familier. De hadde "mdre", alts de som jobbet der, og det var 10 barn i hvert hus. De hadde soverom, bad, kjkken og stue, og blomstene var pent stelt utenfor husene. Kjempefint se at alle pengene som blir sendt til Afrika har kommet til nytte! Jeg m jo si at etter alt det fle jeg har sett i slumomrdene, der mlet for hver eneste dag er overleve, ble jeg litt tankefull etter dette besket, p en litt rar mte. Det er ille si det, men jeg synes nesten mer synd p de barna jeg har sett som HAR foreldre, enn disse som ikke har. De jeg har sett i landsbyen ved skolen vr har de verste fillene av klr p seg, er s sulte at de er oppblste og bor i bittesm leirhytter uten en eneste seng, selv om de har foreldre. Sos barneby- barna har "mdre" til passe p seg, de vet at de bor p et trygt sted der de fr mat, seng, dusj og en "behagelig" skoletilvrelse. Huff, s klart er det synd p disse ogs, det er ingen som ber om vre foreldrelse. Men det er i hvert fall rart og urettferdig se p forskjellene her!

     

    Apropos mat, s er det en merkelig ting vi har stusset over i det vi kjrer inn gjennom skoleportene om morgenen; Det sitter folk og selger godterier som ligger p et teppe p bakken. Dette er frokosten til mange av barna her, og flere unger gr rundt og gomler p klisserier. Selveste "maten" dyrker familiene som oftest selv (mye mais), men godterier bruker de penger p kjpe??

     

    I dag skulle vi veksle fra Dollar til Kwatcha, og det foregikk slik: Alle jentene leverte 200 dollar hver seg, og sjfren vr gr inn i en liten privatbil der det sitter en annen mann. Etter 5 min, kommer vr sjfr ut av bilen med en gigantisk bunke med penger, gjemt under skjorta. 500 kwatcha er ca 25 norske kr, og 100 dollar gir ca 16000 kwatcha. Og nr de ikke har strre lapper enn 500 lapper, s fler man at man brer rundt p ille mye penger!

     

    I dag spiste vi litt tidligere, og jeg m si jeg var skeptisk til stedet utenifra. Men da vi kom inn, og jeg kjente at den frste kelneren luktet parfyme, var stedet godkjent. Svettelukta er nemlig veldig utbredt her, s det var overraskende kjenne noe som luktet godt. Ikke engang meg selv har luktet parfyme p over 2 uker! Mannen som eide stedet var overveldet av se s mange jenter, og han var en st gammel mann fra England, som hadde startet opp dette stedet. Vi kjpte "London Burger", og det er det sykeste jeg har sett. Bare burgerkjttet var nesten 10 cm tykt, og med brdet og alt tror jeg ingen i verden hadde klart bite over den! Men veldig godt, s hit drar vi flere ganger. Huff, Asbjrn, jeg snakket om bli tynn her nede, men det kan vi bare glemme. Har sikkert gtt opp flere kilo allerede, og det klarer jeg i ett av verdens fattigste land? Er det mulig!

     

    Vel,vel, n er det CSI mens jeg venter i spenning p tlf fra deg, Asbjrn! Savner dere masse der hjemme, er godt ha s mange jeg er glad i som jeg kan glede meg til se igjen :)

     

Ants in my pants! (31/01)

P Korea Garden har de en rett som kalles "ants in the tree", alts "maur i treet". Var litt skeptisk frste gangen jeg bestilte det, men det smakte faktisk ganske godt. S ut som spagetti, men var stivt som potetgull, og kritthvitt. N har jeg gitt kelnerne beskjed om at de kan gjre om menyen til "ants in my pants". Hvorfor? Det finner du ut om p slutten av innlegget :)

 

Beklager, folkens, gr litt tregt mellom innleggene her, men jeg sparer nemlig opp snn at det skal bli nget interessant for dere lese. M bare oppsummere litt for min egen del her, skal vi se?. Onsdag var forrige innlegg, og det var da vi var p besk hos Doreen og jeg hadde en liten "grinedag". For dere som har lest innlegget, skjnner dere sikkert hvorfor. P torsdag hadde jeg expressive arts, og vi hadde med oss hoppetau til skolene som vi brukte i denne timen. Elevene storkoste seg! Jeg skulle liksom vise hvordan de skulle hoppe, men det var ikke akkurat ndvendig. Her hopper de nemlig ikke snne "dobbelthopp" mellom hvert sleng, som vi gjr i Norge. Jeg hoppet meg inn i buen, og merket at de som sveivet skrudde opp tempo til de grader! De sveiva i et tempo som jeg aldri fr har sett, og svetten spruta av dem! Nyskjerrig som jeg er, ville jeg ogs prve, og Stine filma. Jeg hoppa sammen med "mesteren", en av gutta som klarte holde et sykt tempo, og jeg fikk en rimelig god applaus da jeg viste at jeg kunne hoppe som en afrikaner! Etter skolen dro vi alle p girls promotion club. Det er bare jenter der, og det er et prosjekt som er satt i gang for at jenter ikke skal droppe ut av skolen for tidlig pga hjemmearbeid, men der de lrer nettopp dette, sy, lage mat og andre ting damene her nede br kunne. Etter at vi hadde observert litt, gikk de ut p plassen, og begynte danse afrikansk folkedans. Jeg hadde ikke noe valg, brtt stod jeg midt mellom to vrikkende rumper, og prvde etterlikne. De som stod bak meg syntes nok det s forferdelig dumt ut, for de fnisa og lo s det halve kunne vrt nok! Jeg hadde tatt p meg treningsty (Doreen hadde bedt meg om vre kledd for kamp), for p slutten av dagen er det nettball kamp (blanding av hndball og basketball) mellom lrerne og elevene. Det kom bare flere og flere tilskuere, da alle som gr p "videregende" akkurat var ferdig med sin skoletid da. Derfor nyet jeg meg med se p isteden. Kanskje senere i oppholdet :)

 

Nr vi kommer hjem, tar jeg meg en svmmetur i bassenget, og legger merke til en jente som sitter p en stol ryker helt alene. Minst jeg huska ha sett ho tidligere i uka ogs. Jeg gikk bort til ho, og begynte prate? Hun var fra California, og var kjempe hyggelig. Vi skravla i vei, og ikke fr jeg viste ordet av det, hadde jeg invitert ho med til spise middag med oss senere den kvelden. Hun mtte opp, og vi koste oss, skravla og lo. Som dere vet, kommer jeg med noen "gullkorn" i blant, og i kveld skulle jeg forklare at norske barn kan vre litt bortskjemte innimellom. Men mine engelskkunnskaper klarte jeg si boiled kids, istedenfor spoiled? JESS ;)

 

Fredag p skolen skulle vi synge og lre dans igjen, og n har jeg virkelig ikke stemme igjen. Ida mente jeg hres ut som Jenny Skavland, men spr du meg hres jeg ut som en sleten nrkis. Etter skolen hadde vi planer om Capital, men siden det regnet, slappet vi bare av p hotellet. Man blir ganske sliten av varmen og ikke minst det hye stynivet i klasserommene. Helen hadde bursdag, s jeg og Stine bestilte bord p Mamma Mia (vr yndlingsresturant med italiensk pizza eller pepperbiff), og vi bestilte ogs en stor sjokoladekake med 21 lys og navnet hennes skrevet p. Jeg var kjempe stressa for at de hadde glemt hele kaka, men i siste liten kom hele gjengen som jobba der, vandrenes bortover som et sanchta lucia- tog, med kaka i hnda mens de sang bursdagssangen. Helen ble kjempeglad, og kaka smakte godt! Vi hadde en liten overraskelse til p lur etter vi kom hjem. Vi fire p basisgruppa gikk p vrt rom for oppholde Helen. Vi skulle spille spill, men jeg "kom p" at jeg hadde lovt Heidi (en av lrerne fra Kjlberg skole som er p safari denne helgen) se til rommet deres, da det blant annet var en del penger der. Jeg fikk med meg alle jentene, til tross for at Helen syntes det var undvendig at vi alle trente sjekke, og i det vi gikk inn i rommet, hoppet resten av gjengen fram bak senga og ropte "overraskelse"! Vi hadde kjpt champagne, og litt rusbrus, og pyntet med ballonger (hadde selvflgelig avklart med Heidi p forhnd, da de har aircondition og kjleskap i motsetning til vre rom). Kjempe koselig kveld, tror Helen satt pris p det :)

 

Ja, da var vi kommet til Lrdag, det var i gr det. Endelig helg, og gjett hva vi ville gjre? Sole oss :) P veien til Capital, ser vi en ganske stor ape sprette bortover veien. Hah, morsomt se, det hadde jeg ikke forventet, til tross for at vi er i Afrika. Vi koste oss masse i sola, var litt overskyet som lurte oss, s de fleste ble solbrente, bortsett fra meg som var flink til smre meg :) jeg fikk endelig lagt ut noen flere bilder p facebook ogs, da jeg fant ut at man kunne kjpe nett p hotellet, som hadde en MYE raskere linje enn der vi bor. Det er nemlig en grunn til at jeg nesten ikke legger ut noe?. Da m man i s fall sitte oppe midt p natta, og som dere vet, er det uaktuelt for meg!

 

Link til bildene p facebook: http://www.facebook.com/album.php?aid=372216&id=621030696

_________________________________________________________________________________

 

OK, n kommer noe jeg bare M fortelle som skjedde i grkveld, for hvis dere syntes mitt forrige blogginnlegg var trist, skal jeg love at jeg kan muntre dere opp med dette. Jeg har for s vidt rpet litt med overskriften, men her kommer detaljene: Vi sitter p Korea Garden (der vi bor) og spiller kort etter ha spist ferdig middagen vr. Jeg skal bare en liten tur p do, og reiser meg for finne frem nklene som ligger i veska mi nede ved beina mine. Da oppdager jeg et svart omrde p gulvet, AKKURAT der jeg hadde hatt foten min, med fullt av maur. Dere som kjenner meg, vet at jeg ikke er redd for edderkopper, veps og andre innsekter, men akkurat maur har jeg alltid vrt livredd for. Det kryr! Brrr, fr frysninger bare jeg skriver ordet. Jeg skvetter lett bort fra stedet og ransaker raskt den hvite tightsen min for se om det er noen der. Heldigvis fant jeg ingen maur, verken der eller p fttene mine, s jeg grsser, tar veska mi, og setter kursen mot rommet vrt. Jeg stussa veldig over at det ikke hadde krpet noen maur p meg, da det var noks mange der jeg hadde hatt foten min?..

 

For dere pripne som ikke liker detaljer; beklager dette, men det m med, for som dere vet er det snn jeg er! Jeg drar ned tightsen, og fr endelig satt meg ned p dosetet. Jeg titter tilfeldigvis ned mot lra mine, og oppdager en maurtue i fanget mitt. Jeg skriker og fr helt panikk. Ikke kunne jeg reise meg opp, for det var en grunn til at jeg hadde satt meg ned! Maur kryper overalt, og da mener jeg OVERALT. I og med at til og med den hvite trusa mi ogs inneholdt maur, mtte jeg selvflgelig se etter p ?. min, og der krp det jaggu meg en maur der og! Jeg satte i gang med drepe disse sm J***ene, og med stpels over hele meg og 240 i puls, ransaka jeg gjennom det som var av tights, truse og tunika, og drepte det som var drepe. Trodde jeg?. Jeg marsja ut i restauranten for fortelle jentene om det som hadde skjedd, og keldnerne lurte forferdelig p hva det var som foregikk, og hvorfor vi holdt p le oss i hjel. Jeg satte meg ned med grssninger over hele kroppen, og det tok jaggu ikke lang tid fr jeg fant flere svarte krypende vesener vandrende rundt. Jeg gikk tilbake p rommet igjen, vaska hele kroppen, og tok p noen andre klr. Litt oppskaka satt jeg meg ned igjen sammen jentene, og satt og tenkte p hvor latterlig jeg mtte ha sett ut. Og Bng, plutselig satt det en kakerlakk p skuldra mi! N var det nok! Jeg spratt opp, hyla som en stokka gris, og lp rundt nabobordet mens jeg prvde vifte vekk kveldens andre fiende. Da jeg hadde tatt runden rundt bordet, og stoppa for vise de sjokkerte jentene hvorfor jeg skrek, var den borte. Flte meg som en idiot. Hahaha, n sitter jeg her og ler s trene triller. Kelnerne kom nok en gang lpenes og lurte p hva i all verden som foregikk. Jeg forklare hysterisk, og alle hold p d av latter. Gudamei, for en kveld. Stine, min romvenninne, fly rett opp p rommet for forgifte det med innsektsspray, og tok nok en dreperrunde p badet. Jeg hadde ftt nok denne kvelden, s vi tulla oss godt inn under myggnettingen, jeg dobbeltsjekka trusa mi fr jeg la meg i senga, og sovna pang. (Og gjett om hvem som drmte om maur i natt!?)

Og der kom trene? (27/01)

Frst m jeg bare fortelle om i gr. I min undervisningstime hadde vi expressive arts, og jeg bestemte meg for lre ungene afrikansk dans. En smule ironisk? Jeg tok med meg hele gjengen ut p den store plassen, tok av meg skoa, og alle 150 elevene stillte seg i ring rundt meg. Jeg hadde forberedt dem p at dette ville se rart ut, og at de kom til le. Her er det slik at gjerne en person, ofte lreren synger en strofe p afrikans, ogs svarer resten og fortsetter p sangen. Jeg huska ikke teksten, men jeg hadde snappet opp melodien lreren startet med i timen fr, s jeg nynna den, og alle svarte med sang i kor. Vi klappet rytmen, og jeg begynte danse. Jeg gikk sakte gjennom den da jeg var ferdig med danse, og lrte de nesten hele dansen. Lrere tittet ut av lrevrelset, 1 klasse kom ut og s p og stakkars lrere som hadde uteundervisning fikk nok ikke lrt ungene s mye denne timen. Svetten spruta av meg, dansing i 40 varmegrader kjennes p kroppen! Har film av dette, s gleder meg til vise nr jeg kommer hjem? "You will be remembered, Madeleine" sa Doreen da jeg var ferdig.

 

P skolen i dag hadde vi gangestafett, og jeg hadde nesten ikke stemme igjen. Er veldig hes, bde pga dansingen og instrueringene fra i gr, pluss at jeg har sunget en del med dem. Kobaja my lord og lean on me blant annet?

 

I dag etter skolen dro jeg og fem andre for beske "praksislreren" min, eller ho jeg har hatt mest kontakt med; Doreen. Ho har spurt meg flere ganger denne uka, og ville nok gjerne vise frem sitt fine hjem. Vel, fin? Hun bodde midt i slumomrdet, er egentlig ikke engang sikker p om dette ER slummen eller om det bare ser snn ut for oss (vi har sikkert ikke sett det aller verste, men dette er ille nok). Huset hennes var ganske mye finere enn de som bodde rundt henne, da hun for eksempel hadde ordentlig dr i motsetning til de fleste andre som bare bruker en revnet gardin eller ett par plankebiter. Nr vi kom inn hadde hun satt frem brus til oss alle, og lagd plser. Fr forferdelig drlig samvittighet av at ingen av oss smakte p de, fler meg som en dritt, men jeg har tidligere fortalt henne om magene vre og at vi m vre forsiktige, s tror hun forstr? Huset hennes var laget av en eller annen leiretype, for det luktet ikke s godt. Men hun hadde det meget fint i forhold til de fleste andre i byen, da hun faktisk hadde noen mbler. Soverommene var dekket til med gardiner, s vi fikk bare se stua. Der var det fullt av snne "godstoler", selvflgelig litt slitte og mkkete, men helt greit. Hun hadde ogs et kjkkenbord med noen stoler rundt, og et skap midt p veggen. Det som kanskje var mest oppsiktsvekkende var et sterioannlegg som stod p stuebordet og spilte "Kul" musikk. For ved siden av det, satt nemlig hennes eldste snn og digga musikk. De sa han gikk i 1. klasse, s han er sikkert en av de f her nede som gr p en eller annen form for videregende/college. Glisende inn kom hennes yngre snn som gikk i 7 klasse, og var ca p Markus (min lillebrors) alder. Med meg hadde jeg en pose med noen klr jeg hadde hpet skulle passe noen av dem, og det var MIDT i blinken! Jeg ryddet klesskapet til Asbjrn fr jeg dro, og hadde en bunke med t-shorter som jeg gav til han eldste gutten. ynene strlte og han spratt inn p soverommet og kom glisende tilbake noen sekunder etterp med t-shorta p. Den yngre snnen fikk klr fra Markus, og dere skulle ha sett ynene p ham glitre etter hvert som jeg tok opp en ny og en ny ting av posen. Den frste tingen var en regnjakke farget i militrmnster, og han jublet av glede. Videre tok jeg opp en ny bjrnborg bokser og jeg mtte presse trene tilbake for ikke grte, da jeg s hvor glad han ble. Han fikk ogs noen fine skjorter, en shorts og flere t-shorter. Han lp inn p soverommet han ogs og kom dansende ut (har film). Han synes han var S kul, og han passet p sgge snn at bjrnborg merket syntes. Tastaturet mitt er klissvtt n, det kan ikke beskrives hvordan det er se noen bli s glad for f noe vi tar for gitt.

 

Ungene i nabolaget hang inn gjennom vinduene, nysgjerrige p hva som foregikk. Vi gikk ut for ta litt bilder, og jeg fikk s utrolig vondt da jeg s alle de barna jeg s gjerne skulle ha gitt klr og mat til. De fleste sm barna hadde veldig oppblste mager, da de var oversultne. Jentene bar p babyer, og alle ungene var som vanlig veldig ivrige p bli fotografert.

 

P veien hjem kom det. Jeg satt og titta gjennom bildene og s p bildet av snnene som stod med Markus og Asbjrn sine klr p. Jeg tenkte p ansiktene deres da de fikk dem, og p hvor lite som skulle til for gi disse en s stor glede. Jeg sitter her med klumpen i halsen og trene som triller nedover kinnet mitt. Kunne jeg ikke bare hatt med mer til dem? Men hva hjelper det? Det er som et drypp i det store hav?

 

Da vi kom til hotellet trengte jeg litt tid for meg selv, og satt meg ned litt lengre borte ved parkeringsplassen. Jeg er veldig forundret over at jeg ikke har grtt noe hittil i oppholdet, for dere som kjenner meg, s vet dere jo hvor lite som skal til. Er jeg kald? Fles snn! Men plutselig, i dag, da kom trene. Jeg ville bare hylgrine, men da hadde nok vaskedamene som gikk rundt p plassen der sett innmari rart p meg. Plutselig kom det en bil inn gjennom portene, som parkerte ved siden av meg. En mann fra Canada som hjalp oss i gr kom bort til meg og lurte p hva det var. Jeg kjente han igjen, for i gr da vi slet med kutte slengtauet p 50 meter som vi skal gi bort til alle skolene, kom han tilfeldigvis forbi og hjalp oss med bde kuttinga og teiping for at ikke tauet skulle revne i endene. Han satt seg ned ved siden av meg og jeg fortalte hva vi hadde sett og at jeg ikke syntes det var s lett sitte p rommet grine foran romvenninna mi, derfor satt jeg der. Han fortalte om hvordan man m skille mellom denne verdenen og den verdenen vi selv lever i, og han gav meg noen trstende ord. Det hjalp faktisk veldig snakke med en fremmed, og han oppmuntret meg ved fortelle meg om prosjektet sitt. Han jobbet med lage klubber for jenter, eller reise rundt p skoler og snakke med dem. Det handlet om at jentene her nede skal vite at de har ogs rettigheter, og hvordan de kan ha noen snakke med p disse klubbene nr de blir voldtatt 8 r gamle, blir trua til sex i ung alder, blir gravide i alder av 12 osv? Kjempe bra at det finnes mennesker som jobber for slike ting, og som ikke gir opp, selv om det er s hplst.

 

Jeg fler nesten at desto mer man prver hjelpe, desto mer innser man hvor mye mer som mangler og hvor hjelpels man er. Men huff, kan ikke tenke snn heller. Jeg fr heller se p det positive, p den lille familien vi gledet med litt klr i dag, og at det hjalp DEM?

 

Jeg er s glad for at jeg fr oppleve dette, det setter ting i perspektiv! Tror det er mange som hadde hatt godt av se dette...

Min frste undervisningstime (25/01)

Er s hyggelig med alle som flger med og kommenterer p bloggen, er meget motiverende :) Er ikke hver dag det blir noe, for n fremover blir det mye de samme rutinene, men jeg lover blogge med en gang det er noe nytt :) Og det er det i dag? Vi har hatt helg og er klare for en ny uke p praksisskolen vr. Denne uken setter vi i gang med selv undervise, og jeg skal ha annenhver dag med matte og med expressive arts (blanding av musikk, dans, gym og kunst & handverk). I dag hadde jeg matte, men startet timen med fortelle litt fra Norge. Alle satt som tente lys, og synes nok det vrt interessant hre om forskjellene mellom landene vre. Jeg fortale om hvilke dyr vi har, om hvordan rssyklusen er med sn og sommer. Jeg fortalte ogs om at jeg har en sster og en bror, og at det er helt normalt bare vre en familie p 3/ 4/5/6 personer. Da mpte de, for her er de gjerne 8 ssken og oppover? Jeg fortalte ogs at jeg har en oldemor som fortsatt lever og at hun er 98 r gammel, og da skulle du sett ansiktene. Her er jo gjennomsnittsalderen for d 36. Videre forklarte jeg skolesystemet og at en klasse p mellom 15 og 30 er helt normalt, noe de ogs synes var merkelig. For dem blir det nok ogs veldig sykt at vi gr frst 10 r p skole, s 3 r, og S velger vi hva vi vil bli og gr 3++ r p skole igjen. Jeg fant ut at jeg er p mitt 15 r med skolegang, og det synes de nok var veldig mye. Hadde det vrt snn her hadde de ikke kunnet jobbe srlig lenge fr de uansett dr. Huff?

 

Etter norgepresentasjonen begynte jeg mattetimen med repetisjon av forrige time jeg observerte; HCF - highest common factor, og jeg prvde forklare for at de skulle FORST. Det er noe jeg har merket meg, at lrerne er ikke S opptatt av forstelsen her. Hvis de 50 bakerste elevene ikke flger med eller hrer lreren, s er det dems problem. Eller at de lrer regler og ting og tang som de egentlig ikke forstr hvorfor. I det frste klasserommet (lrerne har samme undervisning i begge klasser, bare bytter over) gikk alt strlende, de var til og med mye mer stille enn nr hovedlrerne deres har dem. Men i det andre klasserommet merket vi at de var mye mer ukonsentrerte og vanskeligere "n" frem til. Her var de mange flere, jeg mtte passe p hvor jeg trkket nr jeg stod dere fremme ved tavla, for elevene satt helt frem til veggen. Etter oppgavene med HCF viste jeg dem gangetabbellen slik vi kan den, for de har den helt annerledes. Det var ment som en introduksjon til Onsdag, da vi skal ha lek - gangestafetten vi har lrt i dramatimen.

 

Etter timen sa Doreen, ho vi har mest kontakt med (vi har egentlig ingen konkret praksislrer) at jeg gjorde en "excellent job", at jeg ikke virket redd, og at jeg har en klar og hy stemme som ho trodde alle 130 elevene hrte. Hyggelig hre :) Blir spennende se hvordan gangestafetten gr, for da kan det fort bli kaos ;/

 

Etter at vi ble henta, dro noen av oss hjem for hvile p Korea Garden (vrt nvrende hjem), mens andre, blant annet meg selvflgelig, dro p Capital hotel for nyte sola ved bassenget. Var kjempe delig der i dag ogs og jeg sovnet litt i skyggen (ble litt overskya etter hvert, men var mer enn varmt nok) etter en deilig club sandwich.

 

Ett par timer senere stod vi klare p ett av rommene vre og vde p avskjedssang. Tor-Arne har bursdag i dag i tillegg til at han og Odd drar hjem i morra, s vi hadde pyntet resturanten med ballonger, bursdagshatter, flyter og diverse pynt. Med litt hjelp fra noen av jentene hadde jeg diktet en sang som vi alle sang under middagen. Kjempe trist at de skal hjem n, de er s utrolig gode, har passet p oss som om vi var deres egne dtre, og gjort alt de kan for at vi skal ha det best mulig. Kommer til savne dem nr de har dratt! Noen ting i sangen er litt intert, som for eksempel at TorArne HELE tiden sier at de er s grne, og at Odd er veldig glad i sin spesial l. Her er sangen:

 

Melodi: "kaptein sabeltann"

 

Vi reiste fra vrt hjemland og med kurs mot Afrika

Vi fikk tilbud om vr praksis her, og gladelig sa vi JA!

Hipp hipp hipp, hurra. Her har vi det bra!

Og takket vre dere sitter vi her n i dag.

 

Tor-Arne er en grning, det er ingen tvil om det.

Han blir glad i alle rundt seg, ja det kan vi alle se!

Du ordner alltid opp, og jaggu er det godt.

Du har et gts og pgangsmot som aldri sier stopp.

 

Ja, Odd bestiller special, og han koser seg med det.

Etter mye jobb og ordning syns vi han fortjener det!

Mr. Oddi-mann. Han er herlig han.

Med den jobb han gjr er det ingen andre som erstatt'n kan.

 

N reiser dere hjem og vi syns det er veldig trist.

Vi skulle nske dere hadde blitt her helt til sist!

Tusen takk for n, sammen gr vi s

Og trker vre trer for at dere n skal g...

Les mer i arkivet Februar 2010 Januar 2010
madeleinetrandem

madeleinetrandem

21, Moss

Jeg er en liten og energisk jente p 21 r. Bor i moss sammen med min kjre Asbjrn, og studerer i Halden for bli lrer. Jeg har alltid vrt veldig aktiv. Jeg jobber i klesbutikk og har spinningstimer p korpus, i tilleg til at jeg liker fart og spenning som ski, snowboard, wakeboard, sol og sommer, venner, hytteturer og ikke minst kose meg sammen med verdens beste kjreste! M inrmme at jeg ikke er noe fan av blogging, men n gjr jeg likevel et forsk, da jeg skal til Malawi i 5 uker, og bl.a. har en svrt engasjert mor som til en hver tid lurer p hva jeg gjr ;o)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits