Skolebesøk (18/01)

Hjelp, hvor skal jeg begynne, har sett og opplevd veldig mye i dag! Først må jeg starte av å skryte av meg selv igjen, da jeg satte vekkeklokka på 6 for å svømme en halvtimestid i bassenget (må ta igjen for alle de burgerne jeg kommer til å spise her;) På dagens program står det at vi skal besøke de 5 ulike skolene vi skal fordeles på i løpet av perioden, slik at vi kan sammenlikne litt.

 

På den første skolen ble vi møtt av en haug med barn som løper mot bilen, mens noen roper "asongo", som betyr "hvite", og andre står forundret og lurer på hva i all verden de bleikansiktene kan være for noe. De aller minste syntes nok vi så forferdelig rare ut, og noen av barna stod bare og glodde. Kameraene våre var meget stas, og det var om å gjøre å komme med på flest mulig bilder. Vi fikk først nesten litt tårer i øyekroken, ikke fordi selve skolebyggene så så ille ut, men fordi de stakkars barna gikk barbente (noen hadde noen slitte sko), slitte, møkkete og illeluktende klær og med fluer som svirret omkring dem. MEN, vi klarte ikke annet enn å smile til dem, da de fleste virket veldig glade og fornøyde for å se oss, og da passet det seg ikke å stå og grine?

 

Rektoren, som jeg ikke husker hva heter, viste oss rundt til flere av klasse"rommene", og da vi kom inn reiste alle seg i løpet av ett sekund, og sa i kor: "Hallo teachers. How are you?". Snakk om dressering! I første klasse var det over 100 elever, og da satt kun på et kaldt mur gulv. De hadde absolutt ingen materialer eller bøker. Litt lengre opp i trinnene hadde de slitte bæreposer til notatblokkene og eventuelt bøkene sine, og enkle pulter og krakker/stoler. Det ble også færre og færre elever desto eldre de ble, da mange etter hvert dropper ut for å hjelpe til hjemme. Da vi kjørte av gårde, løp elevene etter oss, helt ville etter å si hade til oss...

 

Den andre skolen vi dro på var en privatskole, med elever med rike foreldre. Det var en sinnsyk kontrast til de offentlige skolene. På denne skolen, Bambino, var alle kledd i pene skoleuniformer, nokså rene til og med, og de fleste jentene hadde langt/flettet hår. På de fattige skolene var alle helt korte, da de ikke har råd til børster, sjampo og ikke minst pga lus! I tillegg var det flere nokså tykke elever der, i motsetning til de fattige skolene. En annen kontrast, var at man kunne ikke se den samme gløden i øynene på disse elevene, de var ikke like takknemmelige for å være på skolen. Men takke meg til, det var NYDELIGE unger og kjempekoselige lærere der også. Ungene luktet i hvert fall ikke hestemøkk. For en ting som var felles for de offentlige skolene, var at i det du entrer klasserommet, blir du møtt av en forferdelig stank av svette og møkk. Huff, kanskje litt slemt å skrive dette her, men trenger å få det ut, for jeg kjenner omtrent lukta enda! Jeg måtte puste med munnen for å ikke brekke meg? Men gudameien, er ikke oss det er synd på. Vi venner oss nok raskt til det ;)

 

Den tredje skolen var ganske lik som den første, og vi fikk avsluttet besøket med kjeks og brus på glassflasker. Huff, vi synes jo egentlig det er forferdelig at de skal bruke penger på sånne luksusgoder til oss, når de omtrent ikke har råd til mat til seg selv engang. Men Odd sier det er en ære for dem og at vi bare må ta imot det vi får og takke og smile:) Det er ikke vanskelig, så gode og snille som de er her nede. 

 

På veien til de fjerde skolen, den som jeg, Stine og to av førskolestudentene skal være på, fikk vi sjokk. DET kaller jeg slum deluxe. Vi kom oss så vidt frem med bilen pga dårlig vei, og når regnet kom, flommet det som en rød (pga sanden) elv som fossa nedover veiene. Fillete klær, hus du ikke kan kalle hus og små jenter gikk rundt og bar på babyer, kanskje de var foreldreløse, eller om de selv var foreldre?

 

Skolen var faktisk ganske fin, helt greie bygninger og ganske pent med planter og blomster rundt omkring. Rektor virket veldig "proff", og tok oss godt i mot med brus her også. Elevene er utrolig rutinerte på alt fra hva de skal si når noen kommer inn (100 elever sier det i kor som om det skulle vært 10, bortsett fra at det er helt sinnsykt trøkk) til hvordan de skal respektere de voksne.

 

Den siste skolen lå rett i nærheten, og var den mest fattige. Det var over 6000 elever, og de var stuet inn i små rom som sild i tønne. Når vi skulle inn å hilse på den ene klassen, måtte vi balansere bortover langs tavla som når man skal på do mens man er på kino. Var ca 20 cm fra den fremste rekka med elever til tavla! Når vi kom, reiste de seg opp samtidig, gjorde som rektor bad de om, og satte seg ned igjen uten å krangle eller knuffe. Se for deg at nesten 200 elever på et klasserom mindre enn de i Norge skulle sette seg ned samtidig uten å lage noe oppstyr. NO WAY!

 

Rett før vi skulle dra, kom regnet. Og tro meg; det BØTTA ned! Etter noen sekunder var bakken utenfor omgjort til en mini innsjø, og selv om det var bare 4-5 meter fra døra til minibussen, hadde vi blitt gjennomvåte. Rektor bad ett par elever om å hente noen lange planker, og la de over vannet slik at vi kunne gå uten å bli våte på beina. Ikke nok med det, han gikk frem og tilbake med en og en av oss under paraplyen sin. Tror vi skal kjøpe paraplyer i morra jeg, gitt.

 

Ja, som sagt, mye intrykk! Det vi undet oss litt over på vei hjem, er at vi ikke har gråtet noe. Jeg synes selvfølgelig det er grusomt å se, men jeg tror jeg har forberedt meg så godt mentalt på hvordan det ville være, i tillegg til at det er så mange inntrykk på en gang, at jeg ikke klarer å gråte. Ikke minst har det nok også med å gjøre at de virker så glade og fornøyde at det smitter over på oss også. Fantastisk opplevelse, folkens! Jeg har så vidt rukket å irritere meg over at det bare er grått og regn, og for de som kjenner meg, så skjønner dere sikkert hvor sterkt dette må være da :)

 

Hjelp, kan snart likegodt skrive en bok jeg nå. Nå skal vi slappe av litt før vi går ut å spiser på en pizzaresturant kl 7 (Odd og Tor A vil vise oss de "trygge" stedene utenom her vi bor, før de drar hjem neste uke). I morra skal vi første dag på praksisskolen vår, der vi skal observere og avtale hvordan vi skal gjøre ting? Takk til dere som leser, og takk for kommentarene. (savner litt engasjement fra Asbjørn, linn og Kine her;)

 

Til slutt: GRATULERER MED DAGEN, MARIA!! Veldig glad i deg, verdens beste lillesøster <3

6 kommentarer

Julie

18.jan.2010 kl.18:22

Hei Madeleine :)

Så utrolig flink du er til å blogge, får et veldig godt inntrykk av hvordan dere har det der nede!!

Håper dere koser dere masse i Malawi, og ser frem til å lese mer om hvordan det blir når dere starter med undervisningen!

Mvh Julie :)

Marianne G.L.

18.jan.2010 kl.20:40

Åååååh! Så utrolig sterkt! Ingenting overasker meg av dte du har skrevet, men det er fælt likevel... (og at ungene på privatskolen virker mindre ivrige enn de på offentlige skoler overasker meg heller ikke.. Når skole er en selvfølge eller plikt setter man ikke like stor pris på det. For mange av ungene i den offentlige skolen føler seg nok veldig priviligerte)

Veldig artig å høre at de reagerer på hvite slik vi har reagert på svarte da de først kom til Norge! Det er jo helt forskjellig fra hva de er vant med :) Og brus og kjeks... Paraply og planker.. blir behandlet som prinsesser jo :) Slik gjestfrihet skulle man lett lenge etter i Norge. Vidt forskjellige kulturer!

Det høres ut som du kommer til å få det fint, og at dette blir en fantastisk opplevelse :)

Skulle ønske jeg kunne blitt med deg litt ^^ Men 5uker hadde blitt for mye for meg, pluss å miste praksis i Norge hadde ikke vært bra for meg! Trenger all treningen jeg kan få med å håndtere norske unger :p

Rapporter om hvordan afrikansk pizza er da! hehehe <3

Glad i deg snuppa! Og gleder meg masse til neste innlegg!!! :D

Yngvar Trandem

18.jan.2010 kl.21:16

hei Madeleine!

Du skriver med en innlevelse som nesten får meg til å grine, i hvert fall spretter tårene i øyekroken når jeg ser for meg ungene og den måten dere blit tatt imot på.Ønsker deg lykke til med forberedelser og gjennomføring av undervisning! Du skulle jo tatt med paraplyen i kofferten allikevel.Regner med at dere tørker opp like fort som dere blir våte...? Dumt spørsmål kanskje, men er det regntid i Malawi nå?

Her er det fortsatt typisk vinter, det har snødd litt idag.

Nå kommer Maria, den ferske 18-åringen, hjem etter å ha vært på Peppes sammen med venner og vi skal kose oss med film og litt å spise.

Markus og jeg så på "Madagaskar2" idag og snakket om at det hadde vært noe å vise fram for elevene dine.

"glad-i-deg-klem" fra mamma

Ida Madeleine

18.jan.2010 kl.22:42

Moro å høre om opplevelsene dine den første dagen på skolene. Er det noen av dere som skal på Chankandwe? Der var jeg nemlig. Ellers må dere spise på Blue Ginger (?) Fantastisk god mat, og veldig bra service. (Men alt går jo også her i Afrika tempo). Jeg gråt også veldig lite der nede, med unntak av når vi skulle reise hjem. Men det er så mye som skjer, at man tenker mer over alt når man kommer hjem i steden. Man må få det litt på avstand først. Kos dere masse der nede, skal følge med på bloggen din, du er veldig flink til å blogge =)

Linn Kristiansen

19.jan.2010 kl.00:29

Hei snuppa!!!

Jeg er her jeg!! Men har ventet med å skrive til det kom litt fler innlegg..

Jeg sitter faktisk her og griner, aner ikke helt hvorfor! Tårene bare trillet når jeg kom til innlegg nr. 2. Er vel kanskje fordi jeg vet jeg ikke får sett deg på lenge og vil at du skal komme deg trygt hjem igjen. Er ikke som å være i praksis og du på en annen skole, det her er noe helt annet..

Men får vel bare følge med videre, høres ut som du har det veldig bra hvertfall. En ting er sikkert og det er at du er dypt savnet av meg!! Men men.. Får ikke gjort noe annet enn å vente.. Har sitti å tittet gjennom bildene fra nyttårsaften i fjor, og alle mulig andre bilder og tagget deg på noen:)

Evig super duper mega masse glad i deg Madeleine<3

Kyss fra meg!:*

Mormor og Beste

19.jan.2010 kl.13:56

Vi har lest det siste inlegget ditt om skolebesøket, og vi ser det for oss så levende som du

forteller det. Det er jo helt klart at de er glad for å få dere som lærere, og de er nok litt spente.

Og det er jo selvfølgelig dere også. Vi ønsker deg lykke til når du nå skal starte med under-

visningen. Barna kommer til å glede seg til å gå på skolen fremover. Kjære Madeleine, vi

tenker på deg, og ønsker deg et godt opphold i Malawi videre.

God klem fra Beste og Mormor

Skriv en ny kommentar

madeleinetrandem

madeleinetrandem

21, Moss

Jeg er en liten og energisk jente på 21 år. Bor i moss sammen med min kjære Asbjørn, og studerer i Halden for å bli lærer. Jeg har alltid vært veldig aktiv. Jeg jobber i klesbutikk og har spinningstimer på korpus, i tilleg til at jeg liker fart og spenning som ski, snowboard, wakeboard, sol og sommer, venner, hytteturer og ikke minst å kose meg sammen med verdens beste kjæreste! Må inrømme at jeg ikke er noe fan av blogging, men nå gjør jeg likevel et forsøk, da jeg skal til Malawi i 5 uker, og bl.a. har en svært engasjert mor som til en hver tid lurer på hva jeg gjør ;o)

Kategorier

Arkiv

hits