I dag var jeg idoldommer Jan Fredrik Karlsen (08/02)

I går dro noen av oss til Capital, og det var den beste dagen der jeg har hatt. Vi hadde nemlig invitert med oss sjåføren (Julius) vår og hans familie, og det var en lykkelig opplevelse! Han hadde med seg to sønner på 5 og 11 år, mens kona var hjemme med minstemann som ble født for bare ett par dager siden. Den "lille" detaljen hadde han ikke sagt noe om, så da skjønte vi plutselig hvorfor det alltid var han andre sjåføren som kjørte oss hvis vi var ute på kveldene. Stakkars, tenk om kona hans fødte mens han kjørte rundt på oss a! Men, her er det jo uansett normalt at kona klarer seg med fødselen på egenhånd. Men, tilbake til poenget, sønnene hans hadde ALDRI badet før, aldri i sitt liv. Det kan ikke forklares med ord hvilken lykke som sprudlet av guttene da de hoppet i bassenget. Han yngste hoppet først i barnebassenget som bare er noen cm dypt, og han delvis krabbet og hoppet bortover mens han lo og plasket alt han kunne. Og slik holdt han på i en evighet. Han eldste hoppet ut i "voksenbassenget" med oss jentene, og han syntes det var like stas! Vi prøvde å lære ham å svømme, og han prøvde tappert, mens han gang på gang forsvant under vannoverflaten. Jeg, som alltid har likt meg bedre under vann enn over, fant ut at det var en god ide å lære ham. Og det gikk så det suste. Ikke lang tid tok det, før vi svømte mot hverandre under vann, vinket, og svømte under beina på hverandre. Da Pappa kom (etter å ha vært hjemom for å hente badetøy, noe han ikke hadde tenkt på at han kunne trenge), var guttene SÅ stolte og glade for å vise pappaen sin hvor flinke de var, og guttene hoppet og klatret på ham mens de lo og sprutet vann. Vi spanderte "oppholdet" og mat/drikke på dem, og Julius smilte og takket flere ganger. "They are so happy", sa han til meg, og smilte :) Tenk så lite som skal til for å glede familiene her i Afrika!

 

På skolen denne uka, har jeg og Stine bestemt sammen med Doreen at vi ikke skal ha vanlig undervisning, men ta ut grupper for å øve til "avslutningen" neste uke. Det er så deilig, vi kan legge opp ting akkurat som vi vil. De to forrige ukene var ganske slitsomme, da det er ganske annerledes å undervise for 150 elever enn 20. Mye støynivå, jeg har brukt opp stemmen min totalt, så det høres ut som jeg har vært skikkelig på kjøret! Men likevel er det kjempegøy å oppleve forskjellene, lære av og lære bort hvordan vi kan leve og gjøre så mye forskjellig på en og samme jordklode. En annen ting jeg er veldig fornøyd med, er at de er så åpne og positive til alt, og at vi kan avgjøre mye selv. For eksempel har vi ved flere anledninger tatt undervisningen vår tidlig på morgenen, slik at vi kan få gå rundt i områdene sammen noen av lærerne for å se på barnehager, fengsler, besøke hjemmene deres osv. Men igjen, tilbake til poenget, så skulle vi ta ut grupper denne uka for å øve til "avslutningsseansen". Doreen bad meg om å ikke ta sangene og dansen med hele trinnet (over 300 elever), men plukke ut de beste. Ja, da var det bare å ty til audition da. Stine var min sekretær, som skrev opp alle navn til elevene jeg plukket ut. Elisa, en av lærerne på trinnet, fløy frem og tilbake for å hente nye grupper for meg. Jeg prøvde å holde oss under et tre så vi ikke skulle dø av varmen, men jaggu er jeg rød oppi toppen likevel. For hver gruppe på ca 25 elever som kom, bad jeg dem om å dele seg i en sang- og en dansegruppe. Dansen de skulle danse er den afrodansen jeg lærte i 1. klasse på MDA, og sangen de skulle synge er "lean on me". Jeg følte meg som en skikkelig drittdommer der jeg stod, og måtte velge ut bare noen. "Sorry, you can og back to youre class"! Skikkelig Idol-aktig, der jeg sendte noen "ut døra", og noen bort til Stine for "innskrivning". Heldigvis fikk jeg hjelp av bade flere av medelevene, Elisa og Stine til å avgjøre, slik at ikke bare jeg måtte være den store stygge ulven :P Men, siden de er så mange er de nok vant til at bare noen får være med. Virket ikke som om noen ble lei seg eller skuffet, da de bare lo og fnisa da vi sendte de tilbake. I morgen skal vi begynne å øve med gruppene, og vi skal filme og ta bilder slik at vi kan lage en liten videosnutt om "praksisperioden på Chankandwe".

 

På avslutningsbesøkene på skolene neste uke, er det tradisjon at studentene får sydd seg afrikanske drakter til å ha på. I tillegg hadde Kristin og Heidi vært der her om dagen og fått seg sydd kjempefine penkjoler, noe selvfølgelig vi også ville ha! Vi skulle innom en stoffbutikk på vei hjem fra skolen i dag for å finne stoff til draktene, men det var ikke så lett gitt. 12 jenter i en trang og varm butikk, svette, sultne, slitne og tissatrengte, som skulle bli enige om et stoff alle var fornøyde med. Hehe, det sier seg selv. Det tok ikke lang tid før vi gav opp, og dro til Korea Garden for å spise. Asbjørn, du vet godt hvordan vi jenter blir når vi er sultne ;) Jeg ringte Wenche, og ble enig om å møtes senere på dagen i samme butikk for å finne stoff, men denne gangen med mette mager og bare noen få av oss. VI dro i forveien for å finne stoff til våre private kjoler, og jeg gikk helt bananas! Jeg fikk en fyr til å hjelpe meg, og jeg spratt rundt og jubla mens han dro frem det ene stoffet etter det andre. Jeg ble selvfølgelig ledd av, men det er jeg vant til, så mye rart som jeg sier og gjør. Karoline på jobben sier jeg er det rareste mennesket ho kjenner, og det er ho nok ikke alene om. Klær er nemlig noe jeg, som dere vet; ELSKER, så jeg koste meg fælt med å prøve å designe mine egne kjoler. Med litt hjelp fra Stines gode tegneegenskaper, fikk jeg også forklart skredderen, som bodde rett oppi veien, hvordan kjolene skulle se ut, og hvilket stoff som hørte til hvilket. Neste onsdag skal de være ferdig, og da har jeg forhåpentligvis (for til sammen 20000 kwatcha - 1000 nok) fått meg en ny ettersittende blå coctailkjole, en søt flagrede "sommerkjole og en "buksekjole". JIPPI, gleder meg som et barn! Får litt dårlig samvittighet av å holde på sånn når alle rundt meg er så fattige, men hjalp litt på samvittigheten at jeg tidligere i dag gav litt penger til en av lærerne mine som satt på med oss ned til sentrum for å sjekke om hun hadde fått inn lønnen sin (som egentlig skulle ha kommet for en uke siden). Hun tjener 16000 kwatcha i måneden (800 nok), mindre en jeg brukte på kjolene. Huff. Tilgi meg ;/ Hun sa ihvertfal "God bless you", så vi får håpe han gjorde det ;)

 

Ja, dere, skrævla går.. Jeg gidder rett og slett ikke å skrive blogg hver dag, men når jeg først begynner å skrive , så kommer hele sullamitten på en gang :) Når Wenche og Merethe kom på Lørdag, hadde de med en melkerull til hver av oss. Norsk sjokolade har aldri smakt så godt før :) Nå skal vi legge oss, møkkete og fæle, vi har nemlig ikke vann i dusjen/springen/doen i dag. Som dere vet, særlig du Asbjørn, så er ikke jeg så nøye på do besøk å sånn, men stakkars Stine har ikke veldig lyst til å gå på do når man ikke kan trekke ned. Så vi får holde oss til i morra, og tenke at det er en del av sjarmen av å være i Afrika. Det er ikke egentlig så synd på oss heller, i forhold til de som ikke har do eller dusj i det hele tatt :) Sov godt alle sammen, savner dere A LOT <3

 

 

 

 

 

5 kommentarer

Silje

08.feb.2010 kl.22:07

Hei du! Håper mandagen din har vært fin sålangt, og at du har nytt helgen som var:) Uansett ønsker jeg deg en fin kveld videre:)

Stine-hu fine

08.feb.2010 kl.23:03

Jeg savner deg her i sooofaen min. Kom deg hjem!!! hehe. Snart er du hjemme og da skal jeg kapre deg og ha deg her hos meg en kveld asså... Ellers går dagene her hjemme og. Eyvind reiser nå på ulike rallyer og jeg reiser til karibien og miami nå på torsdag. HURRA!!! Jeg følger med på bloggingen din. det er spennende.. Kos deg videre. Ikke alle hadde opplevd like mye som du gjør på en sånn tur. Du er deg selv, en utrolig livatt og flott giiirl som godt kan drite deg ut. det liker jeg.. haaaade..

Mormor og Beste

09.feb.2010 kl.18:44

Hei igjen Madeleine!

Vi har en så fin stund når vi sitter her og leser dette du skriver. Alt blir så levende, og nå fikk vi oss en god latter. Så fint at du hele tiden vil gjøre noe som kan glede andre. Du opplever dem så åpne og positive, og det er jo du også. Ja, kjære Madeleine, dette greier du til topp karakter.

Ha det godt og lykke til videre.

Klem fra mormor og beste

Mamma

09.feb.2010 kl.22:43

Hei Madeleine.

Alltid like artig og rørende å lese historiene dine. Du opplever virkelig utrolig mye på kort tid. Kos dere videre.

Mamma er litt "slakk" etter operasjonen, men kom hjem i dag.

Pappa

Marianne G.L.

11.feb.2010 kl.17:58

Hahaha ^^ Syns jeg ser deg sitte der og fortelle afrikanske unger at de ikke kan synge og danse :P Man vil jo så gjerne ha med alle :)

Skulle likt å se ungene til bussjåføren... For dem var det nok som å komme til himmelen :D Å kunne gjøre så mye godt med så lite må være en fantastisk følelse!

Ellers er jeg litt misunnelig på at dere får skreddersydde klær så billig!!! Jeg vil også, hehe :) Gleder meg veldig til å se kjolene dine. De blir sikkert flotte!

Skriv en ny kommentar

madeleinetrandem

madeleinetrandem

21, Moss

Jeg er en liten og energisk jente på 21 år. Bor i moss sammen med min kjære Asbjørn, og studerer i Halden for å bli lærer. Jeg har alltid vært veldig aktiv. Jeg jobber i klesbutikk og har spinningstimer på korpus, i tilleg til at jeg liker fart og spenning som ski, snowboard, wakeboard, sol og sommer, venner, hytteturer og ikke minst å kose meg sammen med verdens beste kjæreste! Må inrømme at jeg ikke er noe fan av blogging, men nå gjør jeg likevel et forsøk, da jeg skal til Malawi i 5 uker, og bl.a. har en svært engasjert mor som til en hver tid lurer på hva jeg gjør ;o)

Kategorier

Arkiv

hits